home *** CD-ROM | disk | FTP | other *** search
/ An Invitation to the Roland World of Music / Roland - An Invitation To The Roland World Of Music.bin / title / language / n / r6.txt < prev    next >
Text File  |  1995-06-13  |  11KB  |  427 lines

  1. Ordliste
  2. Skriv inn et ord (eller deler av et ord) i feltet, klikk "OK", og les forklaringen pσ ordet.
  3. Du vil finne ord med tilknytning til musikk, MIDI, multimedia og datamaskiner.
  4. Vi hσper du fσr nytte av dette
  5. ┼pne ordliste
  6. Akustisk
  7. Ikke-elektriske instrumenter som fiolin, flygel eller en fl°yte
  8. #NULL#
  9. #NULL#
  10. #NULL#
  11. Analog
  12. Betegnelse for eksempelvis lyd med uendelig h°y oppl°sning. 
  13. #NULL#
  14. #NULL#
  15. #NULL#
  16. Attack
  17. Nσr du starter σ spille en tone pσ et instrument, f.eks. nσr hammeren treffer en streng pσ et piano, nσr buen ber°rer strengen pσ en fiolin etc.
  18. #NULL#
  19. #NULL#
  20. #NULL#
  21. Bit
  22. Den minste mulige digitale enheten: "0" eller "1".
  23. #NULL#
  24. #NULL#
  25. #NULL#
  26. Messingblσs
  27. Blσseinstrumenter som trompet, trombone, horn eller tuba. Mange av disse instrumentene ble opprinnelig laget i messing.
  28. #NULL#
  29. #NULL#
  30. #NULL#
  31. CD
  32. Compact Disc. Lagringsmedium for lyd (Hi-fi CD) eller data. Se ogsσ "CD-ROM".
  33. #NULL#
  34. #NULL#
  35. #NULL#
  36. CD-ROM
  37. Compact Disc Read Only Memory. Lagringsmedia for data. Som en diskett, men med st°rre lagringskapasitet: En CD:ROM plate rommer det samme som mer enn 400 1.44Mb disketter!
  38. #NULL#
  39. #NULL#
  40. #NULL#
  41. Chorus
  42. En effekt som fσr en enkel lyd til σ lσte som om den blir spilt eller sunget av en gruppe med musikere.
  43. #NULL#
  44. #NULL#
  45. #NULL#
  46. Kompatibel
  47. "Fungerer som..." eller "Passer for...".
  48. #NULL#
  49. #NULL#
  50. #NULL#
  51. Daughter Board
  52. Kretskort som monteres pσ et st°rre kretskort, som Roland SCD-10/15 kortene pσ et Sound Blaster (TM) kompatibelt hovedkort.
  53. #NULL#
  54. #NULL#
  55. #NULL#
  56. Delay
  57. En ekko-effekt.
  58. #NULL#
  59. #NULL#
  60. #NULL#
  61. Display
  62. Dataskjermen, eller den lille skjermen pσ et MIDI-keyboard.
  63. #NULL#
  64. #NULL#
  65. #NULL#
  66. Trommer
  67. Trommesett eller klassiske tromme-instrumenter som skarptromme eller basstromme.
  68. #NULL#
  69. #NULL#
  70. #NULL#
  71. Emulere
  72. Virker pσ samme mσte som
  73. #NULL#
  74. #NULL#
  75. #NULL#
  76. EQ
  77. Equalizer, elektronisk enhet som endrer lyden i bestemte frekvensbσnd.
  78. #NULL#
  79. #NULL#
  80. #NULL#
  81. Equalizer
  82. Se "EQ".
  83. #NULL#
  84. #NULL#
  85. #NULL#
  86. Expression-pedal
  87. Fotpedal som kan pσvirke en eller annen effekt, vanligvis volum.
  88. #NULL#
  89. #NULL#
  90. #NULL#
  91. Font
  92. En samling med skrifttyper, som Windows fontene Arial og Times.
  93. #NULL#
  94. #NULL#
  95. #NULL#
  96. GM
  97. General MIDI, standard for lydmoduler og musikk-disketter. Se ogsσ "GS".
  98. #NULL#
  99. #NULL#
  100. #NULL#
  101. GS
  102. GS er Rolands utvidelse av GM. Den er fullstendig GM-kompatibel men °ker utvalget av lyder og gj°r det mulig σ redigere lydene.
  103. #NULL#
  104. #NULL#
  105. #NULL#
  106. Harddisk-innspilling
  107. Innspilling av musikk pσ harddisk, som deretter kan avspilles pσ samme mσte som en bσndopptager. Det motsatte av sampling som er innspillinger (samplinger) av enkelt-toner.
  108. #NULL#
  109. #NULL#
  110. #NULL#
  111. Maskinvare
  112. Et instrument eller en datamaskin inklusive evt. tilkoblingsbokser, lydkort, lydmoduler etc. Se ogsσ: "Programvare".
  113. #NULL#
  114. #NULL#
  115. #NULL#
  116. Herz
  117. Antall lyd-vibrasjoner pr. sekund. KHz (Kilo Herz) = 1000 Hz.
  118. #NULL#
  119. #NULL#
  120. #NULL#
  121. Interface
  122. En slags oversetter, som gj°r om en type data til en annen, slik at to forskjellige enheter kan kommunisere med hverandre. Et typisk eksempel er et MIDI-interface mellom en PC og en MIDI-synth.
  123. #NULL#
  124. #NULL#
  125. #NULL#
  126. Tangent
  127. Tangenter pσ et (MIDI) instrument.
  128. #NULL#
  129. #NULL#
  130. #NULL#
  131. Keyboard
  132. Et musikkinstrument med sorte og hvite tangenter som piano, synthesizer eller et orgel.
  133. #NULL#
  134. #NULL#
  135. #NULL#
  136. Master Keyboard
  137. Se. "Mother Keyboard"
  138. #NULL#
  139. #NULL#
  140. #NULL#
  141. Mastervolum
  142. Styrer det totale volumet.
  143. #NULL#
  144. #NULL#
  145. #NULL#
  146. MCA
  147. En spesiell type sokkel for utvidelseskort som ble brukt i IBM PS/2 datamaskiner sent i 80-σrene. I en MCA-PC kan du ikke bruke ordinµre kretskort (som MIDI-interface). Du mσ i stedet bruke den serielle porten for σ koble til et MIDI-interface.
  148. #NULL#
  149. #NULL#
  150. #NULL#
  151. Minne
  152. (RAM) Data som temporµrt blir lagret i datamaskinen. Dataene gσr tapt nσr du slσr av str°mmen, hvis du ikke har lagret det pσ en diskett f°rst.
  153. #NULL#
  154. #NULL#
  155. #NULL#
  156. MIDI
  157. Musical Instrument Digital Interface. Et universelt sprσk for utveksling av informasjon mellom digitale musikkinstrumenter.
  158. #NULL#
  159. #NULL#
  160. #NULL#
  161. MIDI-interface
  162. Vanligvis et kort (kretskort) som monteres i en PC og som tar seg av kommunikasjonen mellom datamaskinen og MIDI-utstyret. Et MIDI-interface kan ogsσ vµre innebygget i et instrument eller lydmodul, som da kobles til datamaskinen ved hjelp av en seriell kabel.
  163. #NULL#
  164. #NULL#
  165. #NULL#
  166. MIDI THRU
  167. Utgang pσ en MIDI-enhet som sender videre alle innkommende MIDI-signaler som kommer inn via MIDI IN. MIDI THRU kan ofte skrues av for σ hindre dette, hvis du °nsker det.
  168. #NULL#
  169. #NULL#
  170. #NULL#
  171. Modulasjon
  172. Vibrato.
  173. #NULL#
  174. #NULL#
  175. #NULL#
  176. Mother-keyboard
  177. Hoved-keyboard som styrer alle tilkoblede MIDI-enheter som keyboards, lydmoduler etc. Har vanligvis avanserte styringsmuligheter.
  178. #NULL#
  179. #NULL#
  180. #NULL#
  181. Multitimbral (lydmodul)
  182. Flere lyder samtidig. Instrumentet er i stand til σ spille flere, forskjellige instrumentlyder samtidig.
  183. #NULL#
  184. #NULL#
  185. #NULL#
  186. Non Real Time
  187. Det motsatte av "Real Time" (innspilling med metronom). Non Real Time innspilling (ogsσ kjent som "Step Time") gj°res steg for steg (note for note). Denne teknikken krever derfor ikke samme spilleferdighet som Real Time innspilling.
  188. #NULL#
  189. #NULL#
  190. #NULL#
  191. Av
  192. Slσtt av.
  193. #NULL#
  194. #NULL#
  195. #NULL#
  196. Slσtt pσ.
  197. #NULL#
  198. #NULL#
  199. #NULL#
  200. Pattern
  201. En frase, f.eks. en trommerytme.
  202. #NULL#
  203. #NULL#
  204. #NULL#
  205. PC
  206. Personal Computer, vanligvis en "IBM kompatibel" (DOS/Windows) datamaskin.
  207. #NULL#
  208. #NULL#
  209. #NULL#
  210. PC-kort
  211. En annen betegnelse for PCMCIA.
  212. #NULL#
  213. #NULL#
  214. #NULL#
  215. PCMCIA
  216. Utvidelseskort pσ st°rrelse med et kredittkort. Kan vµre en harddisk, et modem, et lydkort etc.
  217. #NULL#
  218. #NULL#
  219. #NULL#
  220. Perkusjon
  221. Spesielle trommelyder som tamburin, maracas, bongo-trommer etc.
  222. #NULL#
  223. #NULL#
  224. #NULL#
  225. Phones
  226. Hodetelefoner
  227. #NULL#
  228. #NULL#
  229. #NULL#
  230. Toneh°yde
  231. Angivelse for hvor h°y eller lav en note er.
  232. #NULL#
  233. #NULL#
  234. #NULL#
  235. Pitch Bender
  236. En kontroll som kan endre toneh°yden kontinuerlig (i smσ, nesten umerkelige steg). Brukes til σ simulere gitar-soloer eller nσr man trekker ut sleiden pσ en trombone.
  237. #NULL#
  238. #NULL#
  239. #NULL#
  240. Play Back
  241. Avspilling av innspilt musikk.
  242. #NULL#
  243. #NULL#
  244. #NULL#
  245. Polyfoni
  246. Mange stemmer. Forteller om hvor mange toner et instrument kan spille samtidig.
  247. #NULL#
  248. #NULL#
  249. #NULL#
  250. Polyfonisk
  251. Kan spille mer enn en tone samtidig.
  252. #NULL#
  253. #NULL#
  254. #NULL#
  255. Program
  256. 1. Programvare som gj°r en spesiell jobb som tekstbehandling, notasjon etc.
  257. 2. En lyd (Patch) i en synthesizer, lydmodul eller et lydkort. Egentlig er det data som gj°r at MIDI-modulen kan generere lyden som man °nsker.
  258. #NULL#
  259. #NULL#
  260. #NULL#
  261. Program Change
  262. Programskifte, skifte lyd pσ en synthesizer etc. Programskifte er et nummer ("Vµr snill σ skifte til program nummer XX").
  263. #NULL#
  264. #NULL#
  265. #NULL#
  266. PS/2
  267. En spesiell serie med IBM-datamaskiner. Mangeav disse benytter en spesiell MCA-bus.
  268. #NULL#
  269. #NULL#
  270. #NULL#
  271. Kvantisering
  272. ┼ lσse til en rytmisk rutem°nster, slik at notene flytter seg til nµrmeste rytmiske verdi. Denne verdien kan vanligvis endres slik at kvantiseringen kan vµre alt fra nesten umerkelig til meget grov.
  273. #NULL#
  274. #NULL#
  275. #NULL#
  276. RAM
  277. Random Access Memory, midlertidig lagringsplass (minne) i et instrument eller en PC.
  278. #NULL#
  279. #NULL#
  280. #NULL#
  281. Realtime
  282. Innspilling av noter og rytmer til en metronom.
  283. #NULL#
  284. #NULL#
  285. #NULL#
  286. Record
  287. Innspilling
  288. #NULL#
  289. #NULL#
  290. #NULL#
  291. Treblσs
  292. Blσseinstrumenter med "flis": Klarinett, saksofon, obo etc.
  293. #NULL#
  294. #NULL#
  295. #NULL#
  296. Romklang
  297. Simulerer akustikken i forskjellige typer rom eller saler.
  298. #NULL#
  299. #NULL#
  300. #NULL#
  301. S-VGA
  302. Super VGA PC med en skjermoppl°sning pσ 800 x 600 punkter.
  303. #NULL#
  304. #NULL#
  305. #NULL#
  306. Sampler
  307. Enhet som kan spille inn (sample) en akustisk lyd (med en mikrofon etc.) og lagrer det digitalt. Etter prosessering kan samplingen brukes som en instrumentlyd som kan avspilles fra et MIDI-keyboard. Sampling er ikke det samme som harddisk-innspilling.
  308. #NULL#
  309. #NULL#
  310. #NULL#
  311. Sampling
  312. En prosess der man spiller inn akustiske lydb°lger som sσ blir gjort om til et digitalt format.
  313. #NULL#
  314. #NULL#
  315. #NULL#
  316. Partitur
  317. (Notasjon). Et oppsett med flere (eller alle) instrumentene i et orkester. Fra et partitur kan du sσ skrive ut enkeltstemmer til de forskjellige musikerne i orkesteret.
  318. #NULL#
  319. #NULL#
  320. #NULL#
  321. Sequencer
  322. Spiller inn digitale MIDI-data (ikke lyd). Innspillingen gjenspeiler n°yaktig det som hendte nσr musikeren spilte pσ instrumentet: En tangent ble trykket ned, tangenten ble sluppet opp, et instrumentskifte ble foretatt etc. Denne infoemasjonen kan sσ brukes til σ gjengi n°yaktig den originale fremf°relsen. En sequencer kan med et MIDI-instrument skape musikk, men inneholder ikke selve lyden. Den finner du i instrumentet.
  323. #NULL#
  324. #NULL#
  325. #NULL#
  326. Seriell port
  327. Kommunikasjons-port som brukes til mus, modem etc. Kan ogsσ brukes til kommunikasjon med MIDI-instrumenter.
  328. #NULL#
  329. #NULL#
  330. #NULL#
  331. Innstillinger
  332. En samling med parameter-innstillinger for lyd, rytme etc. (i et musikkinstrument) eller st°rrelsen pσ RAM eller en harddisk i en PC.
  333. #NULL#
  334. #NULL#
  335. #NULL#
  336. SMF
  337. Standard MIDI-fil, en standard for utveksling av data (musikk) mellom musikkprogrammer eller instrumenter (vanligvis pσ diskett).
  338. #NULL#
  339. #NULL#
  340. #NULL#
  341. Programvare
  342. Program som fσr en PC (eller et musikkinstrument) til σ utf°re bestemte oppgaver.
  343. #NULL#
  344. #NULL#
  345. #NULL#
  346. Lydmodul
  347. En MIDI-synthesizer uten tangenter. Den mσ styres (spilles) fra et MIDI-keyboard, en seqiencer, PC-programvare etc. via MIDI.
  348. #NULL#
  349. #NULL#
  350. #NULL#
  351. Splitt
  352. Splitte et keyboard i to eller flere deler, som kan ha forskjellige lyder etc.
  353. #NULL#
  354. #NULL#
  355. #NULL#
  356. Splittpunkt
  357. Grensen mellom to deler (omrσder) pσ et keyboard.
  358. #NULL#
  359. #NULL#
  360. #NULL#
  361. Step time
  362. ┼ spille inn noter, en ad gangen. Du velger f°rst lengde og deretter toneh°yde. Brukes ofte i "Non Real Time"-innspillinger.
  363. #NULL#
  364. #NULL#
  365. #NULL#
  366. Sustain-pedal
  367. Ogsσ: Forte-pedal. Lar tonene klinge til pedalen slippes opp.
  368. #NULL#
  369. #NULL#
  370. #NULL#
  371. Synthesizer
  372. Keyboard med mange forskjellige (ofte redigerbare) lyder.
  373. #NULL#
  374. #NULL#
  375. #NULL#
  376. Tempo
  377. Musikkens hastighet, se ogsσ: BMP
  378. #NULL#
  379. #NULL#
  380. #NULL#
  381. To
  382. On
  383. #NULL#
  384. #NULL#
  385. #NULL#
  386. Transponere
  387. ┼ endre tonearten, f.eks. heve eller senke toneh°yden pσ musikken i halvtonesteg.
  388. #NULL#
  389. #NULL#
  390. #NULL#
  391. Stemme
  392. ┼ endre toneh°yden pσ et instrument, slik at det lσter rent sammen med andre instrumenter.
  393. #NULL#
  394. #NULL#
  395. #NULL#
  396. Watt
  397. En mσleenhet for lydtrykk. Desverre finnes det ingen enhetlig standard for mσling av lydtrykk, sσ du er n°dt til σ sammenligne ved σ lytte.
  398. #NULL#
  399. #NULL#
  400. #NULL#
  401. Wave
  402. Data representert som lydb°lger. Kan lagres digitalt i en PC.
  403. #NULL#
  404. #NULL#
  405. #NULL#
  406. Anslagsf°lsomhet
  407. Med et MIDI-keyboard er det egentlig hastigheten (hvor fort man trykker ned en tangent) som bestemmer hvor sterk tonen blir. I praksis f°les det som om det er hvor hardt man trykker ned tangenten istedet (som pσ et akustisk piano).
  408. #NULL#
  409. #NULL#
  410. #NULL#
  411. Anslagsf°lsom
  412. Nσr et keyboard kan gjengi flere nivσer av anslagsf°lsomhet. Motsatt er ikke anslagsf°lsom, der man bare fσr et middels volum uansett hvor hardt eller l°st man spiller.
  413. #NULL#
  414. #NULL#
  415. #NULL#
  416. VGA
  417. Fargeskjerm til IBM PC med en oppl°sning pσ 640 x 480 punkter.
  418. #NULL#
  419. #NULL#
  420. #NULL#
  421. Volum
  422. Volum
  423. #NULL#
  424. #NULL#
  425. #NULL#
  426.